Det er som om tiden stanser litt opp hver gang man hører eller ser det ordet. Selv den mest bråkjekke kan bli litt ettertenksom når ordet dukker opp. For ordet kreft signaliserer tilstander man slett ikke ønsker. Ikke for sine nærmeste, ikke for seg selv og ikke for noen som helst.

Selv om mye har skjedd på behandlingsfronten siden ordet dukket opp så oppstår det gjerne en usikkerhet dersom man hører ordet uttalt. Og kanskje litt frykt. For hva innebærer det at noen bruker det ordet?

Nye behandlingsmetoder og ny kunnskap har gjort overlevelse og friskmelding mer sannsynlig enn tidligere. Men fortsatt er det slik at prognosene er bedre jo tidligere det oppdages tilløp til det som benevnes som kreft. Så lytt gjerne til tips og råd om hva du selv kan gjøre for å bidra til at du ikke rammes – og i hvert fall ikke rammes for hardt fordi du ikke tok enkelte signaler på alvor.

En forsommerdag for noen år siden ringte fastlegen meg ca. kl. 1830. At fastlegen ringer etter kontortid er i seg selv et tegn på at ikke alt er helt slik som det bør være.

Så viser det seg at han ringte fordi et av resultatene fra blodprøven indikerte en tilstand som kunne knyttes til ordet kreft. I tidligere tider kunne man se hva legen hadde krysset av på prøvetakingsskjemaet mens man ventet på å komme inn på laboratoriet for å få tatt blodprøven. Nå til dags lever disse skjemaene og rekvisisjonene kunne inni datasystemene. Ergo visste jeg ikke at han hadde krysset av for PSA. Men så viser det seg at enkelte fastleger tar dette med når de får tatt blodprøver av godt voksne menn.

Mitt forhold til slike prøver og resultatene av disse er nok farget av tidligere arbeidserfaring (Telemedisin) og annen nærhet til helsevesenet. I tillegg farges min tolkning av kjenskap til sannsynlighetsregning. Så min respons til legen var: verdien var vel ikke i seg selv en sikker angivelse av en problemstilling? Dessuten: om det er kreft så er det jo slett ikke sikkert at dette har kommet langt og/eller er ondartet?

Slik kan man trøste seg selv. Og med en enighet om at dette slett ikke behøvde å bety krise så ble prosedyrene fulgt. Og noen uker senere var dette en tilbakelagt problemstilling. (Men heretter forlanger fastlege nye prøver en gang i året.)

På ettermiddagen dagen etter oppringningen ruslet jeg inn til Asker sentrum. En avstand på litt over en kilometer. Underveis viser det seg at underbevisstheten har generert en tekst. Helt uten bistand fra AI. Og teksten var såpass lovende at jeg bare måtte notere den ned. Derfor krysset jeg gaten og satte meg ned på den rødmalte benken som Røde Kors har satt foran Hasselbakken. Samme benken som boken er avbildet på. Der noterte jeg ned diktet «Inni meg» fra begynnelse til slutt. Et dikt som senere ikke hadde behov for redigering før det havnet på trykk.

Nedenfor er første verset gjengitt. Hvis du vil se hele teksten må du nesten bla i «Språkets stier».

PS: At jeg drøyt et år senere skulle få høre ordet kreft på nytt fra min fastlege er en annen historie. At det da også ble sagt «ondartet» var litt tøffere å svelge. Men alt er sortert ut og ingen ting å bekymre seg for.